Hopp til innhold

Gi ut bok selv: fra manus til trykt bok

Slik går du fra manus til ferdig trykt bok på egen hånd: ombrekking, innbinding, opplag, ISBN og pliktavlevering.

Publisert

Innbundet bok med slektshistorier, åpnet på et bord

Du kan gi ut en bok selv uten forlag. Du trenger et ferdig redigert manus, en ombrutt trykkfil med omslag og et trykkeri som trykker det antallet du trenger. Med digitaltrykk kan opplaget være lite. Skal boken selges eller lånes ut på bibliotek, bør den også ha ISBN.

Bøkene folk gir ut selv

Det meste av det som blir gitt ut på egen hånd, er bøker med et tydelig publikum. En slektshistorie til familien og de neste generasjonene. Memoarer etter et langt arbeidsliv. En jubileumsbok til et idrettslag, et borettslag eller en bedrift som runder et tiår. Faglitteratur fra noen som kan et felt godt og ikke vil vente på et forlag.

Felles for dem er at de skal leses av folk som bryr seg om innholdet, og at de skal stå i hylla lenge. Det stiller krav til både satsen og innbindingen.

En bok trenger også noen sider som ikke er selve teksten. Et tittelblad, en kolofon på baksiden av det med årstall, opphavsrett og eventuelt ISBN, og en innholdsfortegnelse hvis boken har kapitler. Til en slektshistorie hører det gjerne med et personregister og en oversikt over kildene, så leserne kan finne fram til sin egen gren.

Fra manus til trykkfil

Arbeidet følger nesten alltid den samme rekkefølgen:

  1. Gjør manuset ferdig. La noen andre lese korrektur før det settes, fordi hver endring etter ombrekking kan flytte sideskift gjennom resten av boken.
  2. Samle bildene. De bør ha 300 dpi i den størrelsen de skal trykkes i. Gamle fotografier skannes fra originalen, ikke fotograferes med mobilen.
  3. Ombrekk manuset i et satsprogram, med riktige marger, orddeling, kolumnetitler og sidetall.
  4. Lag omslaget. Ryggbredden avhenger av sideantall og papir, så omslaget gjøres ferdig til slutt.
  5. Godkjenn korrekturen, gjerne på et prøveeksemplar du kan bla i.
  6. Trykk opplaget.

Ombrekkingen er der en bok blir en bok. Et manus satt opp i Word ser ut som et dokument, med for smale marger, ujevne linjer og bilder som flyter. Vi kan ta ombrekkingen, bildebehandlingen og omslaget, og lage selve trykkfilen. Les mer om hvordan vi jobber med grafisk design.

Innbundet eller heftet

Valget av innbinding styrer både uttrykket og hvordan boken tåler å bli brukt.

InnbindingPerm og ryggPasser til
HeftetMyk perm, limfrest ryggFaglitteratur, memoarer, bøker som skal sendes
InnbundetStiv perm, gjerne med smussomslagSlektshistorier og jubileumsbøker som skal stå i generasjoner

Heftet er rimeligst og passer til det meste. Innbundet koster mer, men det er den boken som overlever flyttelass og barnebarn. Blir boken svært tykk, kan papirvalget endre seg for at ryggen skal holde.

Papiret innvendig påvirker hvordan boken leses. Ubestrøket papir er behagelig for øynene i lange tekster og tar godt imot blyant i margen. Har boken mange fotografier, gjengis de skarpere på bestrøket papir. Vi foreslår format, papir og innbinding etter smak og økonomi.

Hvor mange skal du trykke

Digitaltrykk egner seg godt til små opplag, så det er ingen grunn til å trykke 500 bøker når du trenger 30. Skal boken til familien, holder det å trykke så mange som familien er. Til en selvbiografi om et langt og innholdsrikt liv designet vi omslaget, gjorde ombrekkingen og trykket 150 bøker i pocketformat.

Med trykkfilen i behold er et etteropplag enkelt å bestille hvis det dukker opp flere som vil ha boken. Det er tryggere enn å fylle en bod med esker du håper å bli kvitt. Se mer om trykking av bøker hos oss.

ISBN og pliktavlevering

ISBN er et nummer som identifiserer akkurat denne utgaven av boken. Det trengs for at bokhandler og bibliotek skal kunne registrere og bestille den. En slektshistorie som bare skal deles i familien, klarer seg fint uten, men skal boken selges, bør den ha det. ISBN tildeles av ISBN-kontoret ved Nasjonalbiblioteket. Nummeret trykkes på baksiden av tittelbladet, og ofte som strekkode bak på omslaget.

Pliktavlevering betyr at dokumenter som gjøres tilgjengelige for allmennheten i Norge, skal leveres til Nasjonalbiblioteket, slik at de blir bevart for ettertiden. Gir du ut boken selv og selger den eller gjør den tilgjengelig for alle, regnes du som utgiver og sørger for avleveringen. Nasjonalbiblioteket beskriver på sine sider hvor mange eksemplarer som skal sendes og hvordan.

Har du et manus, eller bare en bunke tekst og en eske med bilder, send oss det du har, så ser vi på hva som skal til. Ring 63 00 20 50 eller ta kontakt.

Flere artikler

Stabel med blanke kort i kraftig papir

Papirvekt: hva betyr 80, 170 og 350 gram?

Gramvekten er hvor mye én kvadratmeter papir veier. 80 g er kopipapir, 170 g passer til brosjyrer og plakater, og 350 g er kartong til visittkort.

Hva kan vi lage for deg?

Fortell oss hva du trenger, eller send filene du har. Så hjelper vi deg videre og gir deg en pris.